Hat, vold og videotape
Hva skjedde egentlig i Amsterdam, og hva skjedde med mediedekningen?
Fotballvolden i Amsterdam for litt over en ukes tid siden kaster lys på en farlig utvikling av hat, vold og rasistisk retorikk, og hvordan slike handlinger ofte blir dokumentert og (mis)brukt til å styre narrativet i en farlig retning. Dette skjedde etter en fotballkamp mellom den israelske klubben Maccabi Tel Aviv og den nederlandske klubben Ajax, hvor en gruppe israelske fans, tilknyttet Maccabi Tel Aviv, opptrådte på en måte som burde vært uakseptabel i enhver sivilisert sammenheng.
Fansen, som representerer en av de mest rasistiske og voldelige fangruppene i Israel, fremmet antipalestinske og anti-arabiske slagord, inkludert synging om at skoler i Gaza kunne stenges fordi de hadde drept alle barna der og at palestinere burde drepes og voldtas. De rev ned palestinske flagg fra private bygg, og banket opp en drosjesjåfør som filmet deres bøllete oppførsel. Deres avvisning av å delta i et minutts stillhet for ofrene av flommen i Spania var angivelig grunnet spansk kritikk av Israel. Denne hendelsen, som skjedde rett før kampens start, er bare et eksempel på disse israelske fotballfansens rasistiske og voldelige handlinger. Dette ble helt forbigått av mange medier når saken utviklet seg.
Nå skal det også sies, fotballvold er ikke et ukjent fenomen, også når det ikke er noe politisk bak, men her skapte man en fortelling om jakt på jøder, en ny pogrom og den nederlandske kongen dro linjene helt tilbake til holocaust. Dette var bare tull!
Medienes rolle
Det som ble spesielt problematisk var hvordan mediene i mange tilfeller valgte å ikke bare bagatellisere forløpet, men snu opp ned på handlingsforløpet. Alt dette mens man overfokuserer på motreaksjonene som bevis på antisemittisme. Dermed hvitvasker de overgriperne, og utvanner antisemittisme begrepet, i en tid hvor antisemittisme som et faktisk problem vokser og må tas på alvor. I mange av de europeiske mediene ble det en unison støtte til de israelske fansene som ble beskrevet som uskyldige israleske gjester og turister, samtidig som deres motpart ble framstilt som de en antisemittisk mobb – et mønster som fortsetter å fordreie virkeligheten.
Enkelte mediehus, både i Israel og internasjonalt, har vært raske med å lansere påstander om at hendelsene var et “antisemittisk angrep,” en påstand som er både skadelig og usann. Det er nesten absurd hvordan forsøk på å diskutere folkemordet som faktisk pågår mot palestinerne, nå blir sett på som en "trussel" mot jødene. I virkeligheten er det ikke de som faktisk kritiserer den israelske okkupasjonen som er "antisemitter", men heller de som bruker antisemittisme som en strategi for å manipulere diskusjonen og for å legitimere vold og undertrykkelse mot uskyldige palestinere.
Påstandene fra israelske ledere som Benjamin Netanyahu og andre om at israelske fly måtte sende for å redde disse fansene fra Europa virket svært dramatiske. Folk som har undersøkt påstanden forteller at ingen fly ble sendt for å hente noen, slik at dette var et rent propagandagrep for å bygge fortellingen om israelske "uskyldige ofre." Mange europeiske medier slukte dette rått, og vendte det medieblikket mot propalestiske, muslimske og arabiske grupper i Europa med økt islamofobi og hat som resultat, og flere på sosiale medier kastet seg på.
Sky News' kritikkverdige dekning
En av de mest kritikkverdige mediedekningene av denne hendelsen kom fra Sky News, som har fått massiv kritikk etter å ha misbrukt journalistisk materiale og bevisst løyet om hva som faktisk skjedde. Dette etter først en reportasje som dekket hendelsesforløpet i riktig rekkefølge, men dette ble tatt ned og snudd på hodet, så angrepene på de israelske fansene ble satt opp som starten på bråket.
Slik selektiv redigering er med på å minske tiltroen til mediene. Dekningen bidro til å skape et narrativ der de israelske fansene ble sett på som ofre, mens motparten, som var langt flere enn arabere og muslimer som man kunne fått inntrykk av på sosiale medier, og som inbefattet både jøder og andre i lokalbefolkningen, ble demonisert..
Konsekvenser
Medienes ensidige dekning av slike hendelser utvanner begrepet antisemittisme og gjør det vanskeligere å føre en ærlig diskusjon om de virkelige maktforholdene og undertrykkelsen som palestinere lider under. Når kritikk av Israels politikk blir stemplet som antisemittisme, forhindrer det oss fra å skille mellom legitime politiske meninger og hatefull ideologi. Når fotballvold blir snudd på hodet så skaper det bare mer hat. Denne stigmatiseringen skaper et klima hvor diskusjoner om folkemord, etnisk rensing og menneskerettighetsbrudd ikke kan føres uten frykt for å bli feilaktig stemplet.
Det tragiske er at når en gruppe mennesker synger om folkemord og voldtekt på Europas gater, blir de som står for denne hatretorikken forsøkt fremstilt som ofre. På den andre siden blir det de som faktisk lider under dette hatet – palestinerne – enten oversett eller demonisert som fiender. Den nederlandske kongen og den franske presidenten som fordømte dette som jødehat og lenket det opp til holocaust står som eksempler til å ikke etterfølge i denne prosessen. Den israelske klubben har i ettertid hatt kamp i Paris, med gedigent politioppbud, og skal komme til Bodø i januar.
Det er på høy tid at mediene tar ansvar for hvordan de former offentlighetenes syn på de viktige konfliktene i verden. Når mediedekningen forsterker hat, vold og rasistisk retorikk, og samtidig spiller på lag med overgriperne ved å fremstille dem som ofre, skapes en farlig, forvrengt virkelighet. Vi kan ikke tillate at mediene, enten bevisst eller ubevisst, bidrar til å opprettholde et narrativ som legitimerer eller tilslører folkemord og undertrykkelse. Så trenger vi en en helt annen diskusjon, om boikott av apartheidregimet i Israel.